I skyggen

Dagens blir kort, men jeg er trøtt. Gnom reddet min nattesøvn med denne flotte linken.
Personen bak har tidenes mest rotete blogg, derfor orker ikke finne ut hvem som skal krediteres for den morsomme hobbyen.

Surrealistisk fra Brian Despain

Dagens kunstner minner meg om Dalí, samtidig som han har helt sin egen greie.
Dette er malerier som tåler å bli studert i detalj.



















































Om hjemmesiden ble for rotete kan du se en mini-versjon av galleriet hans her.

Pausen er over

Jeg ble visst litt skremt av meg selv etter det forrige innlegget. Jeg har nå forsøkt å omprioritere tidsbruken min. I og med at det tar mye tid å finne frem til nettsider som er verdt å publisere her,  har jeg unngått det i en kort testperiode. Det har gitt meg mer søvn og litt mer tid på rundturen.

En total avsporing

Firefox har en alt for handy snarvei-tjeneste til bokmerkene. "Personlig verktøymappe" kaller de det. Det er det samme som "koblinger" i Explorer. Hver dag starter med den obligatoriske runden gjennom alle disse bokmerkene: gmail, db.no, vg.no, fjesbok, Aftenbladet og twitter. På et par-tre av disse sidene blir jeg ledet til interessant lesestoff som krever mer tid.

Når jeg så har brukt den tiden det tar å oppdatere meg har det gjerne gått en halvtime eller mer. Det er lenge nok til at noe nytt kan ha skjedd, derfor må runden gjennomføres på nytt: gmail, db, VG fjes, AB, og twitter. Om det ikke har skjedd noe skylder en følelse av tomhet inn over meg - jeg må ha noen nytt! Derfor fortsetter jeg bortover på rekka med bokmerker: dinside, Digi, PC World, DN, Aftenposten, It's-learning og gjerne noen blogger. Her finner jeg garantert noe som stjeler oppmerksomheten min. Jeg er opptatt lenge lenge nok til at behovet for å sjekke oppdateringer på nytt melder seg. Dermed må jeg klikke meg gjennom gmail, db, VG, fjes, SA og twitter - igjen. Er dette er en søndag, så har det garantert ikke skjedd noe, og jeg pløyer meg videre: DinSide, Digi, PC World, DN og Aftenposten. Når det ikke har skjedd noe der heller, er jeg tilfreds. Da trenger jeg bare en pause fra PCn før jeg kan ta fatt i det jeg egentlig skulle gjøre på maskinen.

Men pausen varer gjerne en stund, så når jeg setter meg ned igjen er eneste tanke i hodet: "Nå må det ha skjedd noe."
..og slik går dagene.

Ballonger + sterke lunger + tid

Her kommer et gjensyn med de som har (for) mye tid for hånden.
Eventuelt hadde før de begynte med dette.






























































Jeg drømmer om at en dyktig og kreativ fotograf vil ta noen fantastiske bilder med disse kjolene i morsomme omgivelser. De fortjener det.
Ønsket er så stort at gnager i magen min.

Det er folk fra Balloon HQ som står bak kreasjonene. Da både nettsiden og min nettforbindelse henger igjen på 90-tallet, så orker jeg ikke finne primærkilden til bildene, men jeg fant noen andre bilder.
(For deg som ble inspirert til å joine ballongfolket har så er det ekstremt mye info å hente på det domenet.)

Jej!

Så gøy at noen kikker innom! Jeg poster her uansett, men det er flott om målgruppen jeg har et bilde av når jeg tråler nettet og skriver, faktisk eksisterer.

Jeg lurer på en ting

Har jeg noen lesere?

Barn og voksne

Dave Devries tegner egne versjoner av barnetegninger.



































































Koreaneren Yeondoo Jung har tatt steget enda lengre:






























Yeondoo har også gjort andre prosjekter som er vel verdt å titte på: Da spesielt Locations og Bewitched

Livet før døden

Walter Shels har valgt et meget spesielt fotoprosjekt til å være hans siste. Tyskeren har fotografert mennesker like før de dør, og straks etter at døden inntraff.
Shels sier til The Guardian at han helt siden krigen, har vært redd både døden og lik, så det krevde mye guts å ta bildene. Særlig fordi det innebar at han og hans partner, Beate Lakotta, måtte flytte rundt på tunge, stive og kalde døde kropper.

Jeg vil anbefale dere å lese Guardinas intervju med fotografen om hans opplevelser og tanker rundt prosjektet. En norsk, kortversjon av artikkelen kan leses på fotopia.no

I intervjuet forteller Shels blant annet om en kvinne som bare hadde opplevd skuffelse gjennom hele livet. Med stor entusiasme fortalte kvinnen om sin egen kommende begravelse hvor det skulle komme minst 85 mennesker. Men det kom bare 30...

Det en kaller webdesign?

Dagens post blir noe annet enn det jeg vanligvis presenterer. Utforming er fremdeles et tema, men denne gangen av presentasjonen fremfor innholdet.
Luis (som jeg tror karen heter) har det motsatte problemet av Esao Andrews. Han har dessverre ingenting å vise frem, men en fantastisk fredig måte å vise frem dette ingenting på.





















Nå skal det sies at jeg ikke har ofret mye energi på journalen (han nekter tidvis å kalle det en blogg) hans. I følge han selv får han mye fan mail, så det er mulig han har mer enn "ingenting" å fortelle.